Totrinnsformelen for oppvåkning er en enkel og effektiv metode for å oppnå eksistensiell oppvåkning. Med eksistensiell oppvåkning menes en permanent frigjøring fra den underbevisste identifiseringen med et separat selv, eller "jeg". Metoden går ut på å gjenkjenne følelsen av “meg-het” i kroppen, for deretter å observere denne følelsen systematisk. Anvendelsen av formelen kan sammenlignes med en vitenskapelig undersøkelse. Prosessen dreier seg om en erfaringsmessig analyse av eget sinn. 

Korrekt anvendelse av formelen fører til såkalt oppvåkning. Oppvåkning er et fenomen som finner sted i sinnet, og utgjør i praksis et permanent skifte i persepsjon. I motsetning til flyktige meditative tilstander, er ikke oppvåkning en midlertidig opplevelse. Når illusjonen om det separate "jeget" gjennomskues, mister denne sin kraft for alltid. Metoden tar med andre ord sikte på å dekonstruere den primære årsaken til eksistensiell utilfredshet og misnøye. Oppvåkning er derfor et sentralt tema i alle visdomstradisjoner.  

Selv om metoden er relativt enkel kan det være nyttig å motta veiledning fra en erfaren instruktør. En instruktør vil kunne tilby verdifull kompetanse og se til at prosessen til enhver tid beveger seg i riktig retning. En kompetent instruktør vil også kunne bekrefte eller avkrefte om oppvåkning har funnet sted i en utøvers sinn.  

I det oppvåkning finner sted opphører Totrinnsformelens funksjon. En enkel indikasjon på at dette er tilfelle er at utøveren ikke lenger trenger søke eller finne åndelige svar, da selve "jeget" som i utgangspunktet søkte disse svarene ikke lenger er å finne noe sted. 

Praktiske instruksjoner

Før vi går videre til de praktiske instruksjonene for metoden kan det være nyttig å gi slipp på alle antakelser vedrørende oppvåkning og åndelighet generelt. I tillegg til det faktum at det råder stor forvirring innenfor dette feltet, legger også de forskjellige tradisjonene forskjellige meninger i begreper som "oppvåkning". Glem derfor alt av åndelige bøker du har lest, alle instruksjoner du tidligere har mottatt, og i det hele tatt at du noen gang har praktisert meditasjon. Det er avgjørende å kunne møte instruksjonene med åpenhet og nysgjerrighet. 

Totrinnsformelen for oppvåkning

1.

Den første delen av metoden er å sette seg ned og slappe av. Sett deg i en komfortabel stilling med øynene åpne eller lukket. Deretter kan du begynne å oppmerksomt skanne kroppen etter spenninger og la disse slippe taket. Å skanne kroppen betyr at du “ser” og “lytter” inn i rommet som utgjør innsiden av kroppen, som om du skanner et mørkt rom med lommelykt. Når en bestemt spenning oppdages og tillates å slippe taket, er det viktig å vøre oppmerksom på hva som åpenbarer seg der hvor spenningen tidligere lå. Om du ser nøye etter vil du oppdage en slags romslighet, en åpenhet. Når du gjenkjenner denne åpenheten kan du gå videre til neste spenning og igjen legge merke til romsligheten som avløser spenningen når den slipper taket. 

Når du har gjort dette en stund med tilstrekkelig fokus og oppmerksomhet, vil de individuelle “lommene” av åpenhet forenes til en fornemmelse av en mer omfattende åpenhet. Utforsk og nyt denne romslige følelsen i kropp og sinn. La deg marinere i dens myke nærvær uten å haste videre. Denne opplevelsen, eller moduset, kalles “det uselviske modus” ettersom den ikke rommer noen fornemmelse av et separat “jeg”. Utforsk derfor om du kan finne noe “jeg” her. Utforsk til høyre og venstre, foran og bak, oppe og nede. Kan du finne noe separat selv i det romslige sinnet? Om svaret er nei, er anvendelsen av metoden korrekt. Om svaret er ja, eller om du er usikker, må du fortsette å anvende instruksjonen med skjerpet oppmerksomhet. 

Når en lyd høres i dette moduset finnes det ingen konkret fornemmelse av “noen som hører", men bare en spontant og direkte opplevelse av å høre. På samme måte finner vi ingen konkret entitet som ser, men en direkte opplevelse av å se. Det er viktig å ta seg tid til å avdekke det uselviske moduset godt. Det er ikke vanskelig, men en er nødt til å være oppmerksom samtidig som en slapper godt av. 

2.  

Si ordene “jeg, jeg, jeg”, “meg, meg, meg” eller “min, min min” til deg selv. Du trenger ikke nødvendigvis si de høyt, men inni deg. Si ordene med overbevisning, altså slik at du mener det. Gjenta disse affirmasjonene et par, tre ganger, og vær deretter oppmerksom på hva som skjer med romsligheten. Hvordan føles det? Legger du merke til at det oppstår noen spenninger i kroppen? En følelse av at opplevelsen av frihet innskrenkes som resultat av å forsterke jeg-følelsen? Hvordan oppleves denne jeg-følelsen? 

Ved å bevisst bringe frem følelsen av “jeg-et” kan vi bli oppmerksom på hvordan den oppleves. Kanskje er det første gang du opplever den på denne måten. Subjektet, eller “jeget”, kan nå observeres og studeres som ethvert annet objekt i vårt erfaringsfelt. Legg merke til hvordan “jeget” oppleves i kroppen, f.eks. i hodet eller brystet. 

Velg ut den sterkeste av spenningene eller følelsene som oppstår og observer den nøye, på samme måte som en vitenskapsmann undersøker en organisme med mikroskop. Ikke forsøk å endre på følelsene, men hengi deg til opplevelsen med interesse og nysgjerrighet. Undersøk og vær bevisst på hva du oppdager. Hva er denne jeg-følelsen? Har den en spesifikk form? Størrelse? Lokalisering? Utgjør denne opplevelsen av “jeget” sannheten om deg selv? 

Se nøye etter og mentalt noter deg dine observasjoner. Når det har gått en stund vil opplevelsen av jeg-følelsen bli svakere og til slutt forsvinne. Skulle du på dette tidspunktet fortsatt føle deg rolig og avbalansert, kan du umiddelbart sette i gang med et nytt sett affirmasjoner. Om du føler deg urolig, derimot, bør du undersøke denne uroen direkte og finne ut hva som forårsaker den. Når følelsen av uro avtar vil romsligheten på nytt åpenbare seg, og du er dermed tilbake til den første delen av Totrinnsformelen. 

Totrinnsformelen går ut på  å sammenligne de to erfaringsmodiene ved å bevege seg frem og tilbake mellom de to delene av formelen. Når de to modiene - det uselviske og det selviske - tilstrekkelig belyses og settes opp mot hverandre, vil jeg-følelsen på et tidspunkt kollapse. Om du opplever at jeg-affirmasjonene ikke lenger fester seg, at uansett hvor intenst du sier “jeg, jeg, jeg” bare opplever affirmasjonene som ekko i den åpne romsligheten, er det sannsynlig at oppvåkning har funnet sted. Du vil da kunne oppleve en spesifikk og dypere form for åpenhet, glede, letthet og frihet sammenlignet med tidligere. 

Når du praktiserer Totrinnsformelen er det best å sette seg ned og bearbeide de to modiene i fred og ro, 20-30 minutter to til tre ganger om dagen. Disse øktene er essensielle, i tillegg til videre bearbeiding i daglige aktiviteter og gjøremål. Når du bearbeider i aktivitet, trenger du bare legge merke til hvordan du veksler mellom de to modiene. Jeg-moduset kan, for eksempel, dukke opp kraftig og uventet når vi omgåes andre mennesker. Dette fordi vi er vant til å reagere på andre ut fra vår følelse av “jeg-het”. Benytt deg av disse øyeblikkene til å studere følelsen av “jeg” eller “selv-het”. 

Det romslige uselviske sinnet

Den første delen av formelen viser oss at landskapet i sinnene våre endrer seg i det spenninger frigjøres. Tanker forsvinner, følelser roer seg, og en åpenhet som kan sammenlignes med en skyfri himmel åpenbarer seg. Øynene ser og ørene hører, men “jeget” som vanligvis preger disse opplevelsene er ikke lengre å finne. I stedet åpner det seg en romslig sinnstilstand, en indre fornemmelse av frihet. 

Dette er noe som bare kan erfares direkte. Enhver utøver må gjenkjenne romsligheten på egen hånd, og dette er noe alle mennesker har mulighet til. Selv et kort glimt, et øyeblikks direkte erkjennelse, gir oss noe å jobbe videre med. Det er ikke nødvendig å oppleve fullkommen romslighet til enhver tid i prosessen. Anvend derfor instruksjonene som best du kan. 

Den uselviske romsligheten kan avdekkes i enhver situasjon, både i meditasjon og i hverdagslige aktiviteter, både alene eller selskap med andre. Imøtekom romsligheten slik den er, uten å forsøke å legge noe til den direkte erfaringen. Alle spørsmål avklarer seg selv om du bare slapper av tilstrekkelig.

Kan du finne et “selv”, et “jeg” i romsligheten? Hvis ja, undersøk hva det består av. Om antakelsen om at et slikt selv - at “jeget” - er en konkret og kontinuerlig tilstedeværende entitet, bør du kunne lokalisere og erfare det til enhver tid. Men er det der hele tiden? Faktum er at “jeg-et” bare eksisterer på grunnlag av antakelser, som en tanke eller følelse i sinnet som kommer og går i henhold til omgivelsene. Når sinnet er klart og rolig, finnes det ikke noe “jeg”. 

Det anspente jeg-betingede sinnet 

I det andre moduset forsterker vi bevisst jeg-følelsen. Vi bruker jeg-affirmasjonene - “Jeg! Jeg! Jeg!” - slik at vi kan bli bevisste på følelsen av "jeget" på en spesifikk måte. Undersøke en jeg-følelsen nøye vil en raskt innse at det vi vanligvis omtaler som “jeg” eller “meg” i realiteten er en samling tanker, følelser og inntrykk, vevd sammen til et energetisk knutepunkt. Denne knuten har dannet seg over tid, gjennom mange forskjellige situasjoner og opplevelser gjennom oppveksten, og den holdes sammen ved en forestilling om at den representerer det vi er. Vi har, med andre ord, skap oss selv, og dermed gått oss ville. Vi har mistet begrepet om vår egen sanne identitet ved å la antakelsen om at disse følelsene, tankene, og minnene virkelig er våre “selv”, det vi individuelt omtaler som “meg”. 

I anvendelsen av Totrinnsformelen er vi nødt å undersøke om denne følelsen av “meg” er en solid, uforanderlig og stabil størrelse. Er dette selvet noe som alltid er til stede på samme måte? Uten å forandre seg? Undersøk følelsen av selv-het. Rett blikket mot kjernen av “jeget” og se selv. 

Sammen utgjør disse to øvelsene de to delene av Totrinnsformelen. Det er nødvendig å undersøke de to modusene grundig, og å bringe våre underbevisste antakelser om “tingen” vi kalles vår “selv” opp i dagens lys. Om dette gjøres grundig og på korrekt måte, vil et skifte i måten vi opplever oss selv finne sted. Metaforisk talt vil vi oppleve det som om det trasige været plutselig klarner opp etter lang tids mørke skyer og nedbør. Sinnet vil oppleves som lyst og lett, og det å være blir enkelt. Selv den fysiske kroppen vil kunne oppleves oppstemt og sunn.